Metodikk

 

Min hovedplattform for personlig coaching og konflikthåndtering, er gestaltterapi. Gestaltterapi er en retning innen psykologien som ser det enkelte menneske i lys av den situasjonen og de miljøene det til enhver tid er en del av, og som legger til rette for frihet gjennom ansvar og individuelle valg. Gestaltterapi har røtter i gestaltpsykologi, humanisme, fenomenologi og eksistensialistisk filosofi, og er en antiautoritær tradisjon som fremelsker dialog. Gestaltterapi søker løsninger i klientens egne ressurser, og tar avstand til en objektiverende holdning der terapeuten er en ekspert som analyserer klienten som objekt. Muligheten for endring er det klienten selv som har. Terapeutens eller coachens kunst skal være å veilede klienten til å oppdage sine egne latente muligheter. 

Veiledning og coaching:

Coaching legger til rette for at du, gjennom nye oppdagelser, langsom prosess og plutselige aha-opplevelser, kan få en mer nyansert oversikt over egen situasjon, noe som gir nye valgmuligheter. 

Å se seg selv i fugleperspektiv, og oppdage hvordan man for eksempel virker sammen med andre eller snakker til seg selv, er et kraftfullt endringsverktøy. Å få økt oppmerksomhet og bevissthet om egen situasjon er avgjørende for å kunne utvide repertoaret av handlingsvalg. Derfor jobber vi i gestaltcoaching med å øke oppmerksomheten på det som er. Gjennom dialog og små ”eksperimenter” (pedagogiske grep for å utforske og tydeliggjøre sider ved deg selv) utforsker vi vante forestillinger som er så innarbeidet at du ikke nødvendigvis er klar over at du har dem. Det baner veien for nye perspektiver og nye valg.

Som gestaltcoach tror jeg at vi legger bedre til rette for endring gjennom at klienten prøver ut og opplever noe nytt, fremfor å kun snakker om hva som kunne vært annerledes. Vi utforsker både gjennom dialog og gjennom praktiske øvelser.

Konfliktarbeid:

En konflikt løses når partene selv heler den skadde dialogen mellom den, og får et nytt grunnlag for å høre og forstå hverandre. Dialogisk metode er avgjørende, og ofte er det behov for at en utenforstående veileder partene, og at man tar i bruk visse måter å snakke til hverandre på som alle kan enes om. Konflikter blir ikke løst av at en utenforstående dømmer mellom rett og galt, slik rettssaker blir. Rettssaker skaper ofte psykologiske tapere og vinnere, i et spill der alle parter dypest sett taper. Konflikthåndtering er noe annet. Konflikter løses når vi sammen klarer å skru av vranglåsen og faktisk nå frem til hverandre. Det finnes metoder for dette. Måten man kommuniserer på har alt å si for utfallet av en konflikt.

Jeg underviser i kommunikasjonsformer som gir muligheten til å gjenopprette dialog, og som samtidig tar de vonde følelsene og uenighetene på alvor.

Konflikter kan få frem både det verste og det beste i oss mennesker. Det er sterkt å oppleve at bitre fiender gjennom lang tid tar hverandre i hånden, blanke i øynene. Erfaringer med denne kvaliteten vokser vi alle på. Konflikthåndtering er å legge til rette for en dialog som ansvarliggjør den enkelte. Når hver og en tar ansvar for sitt bidrag og sine følelser, og kommuniserer på en måte som speiler dette, kan relasjonen heles og til og med bli sterkere enn før. Det som var en vond konflikt, kan igjen bli en saklig uenighet, eller en overskridende løsning.